Bokmålsordboka
klinsj, clinch
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en clinch | clinchen | clincher | clinchene |
en klinsj | klinsjen | klinsjer | klinsjene |
Uttale
klinsjOpphav
fra engelsk; beslektet med klinke (2Betydning og bruk
uenighet, konflikt (1) mellom personer eller grupper
Eksempel
- havne i klinsj med noen;
- skape full klinsj mellom partene
Faste uttrykk
- gå i klinsj
- om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
- havne i konflikt med noen
- gå i klinsj med sin verste fiende;
- politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen