Bokmålsordboka
uvenn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uvenn | uvennen | uvenner | uvennene |
Betydning og bruk
person som en har dårlig forhold til, bitter motstander
Eksempel
- bli uvenn(er) med en om noe