Nynorskordboka
sverje
sverja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sverjaå sverje | sver | svor | har svore | sver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svoren + substantiv | svore + substantiv | den/det svorne + substantiv | svorne + substantiv | sverjande |
Opphav
norrønt sverjaTyding og bruk
- gjere eid (1, 1);stadfeste noko med eid
Døme
- sverje med handa på Bibelen;
- ho svor på at det var sant
- nytte eidar;
Døme
- banne og sverje;
- han svor på at han skulle hemne seg
Faste uttrykk
- sverje tilvere sterk tilhengjar av;
halde seg til- dei sver til ullklede