Bokmålsordboka
motstander
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en motstander | motstanderen | motstandere | motstanderne |
Betydning og bruk
- person eller gruppe som kjemper mot noe eller er uenig med noen;fiende
Eksempel
- være motstander av dødsstraff;
- ha mange motstandere;
- politiske motstandere;
- tilhengere og motstandere
- person eller lag som noen konkurrerer mot;konkurrent, motpart
Eksempel
- laget møtte en god motstander