Bokmålsordboka
fiendehånd
substantiv hunkjønn eller hankjønn
fiendehand
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fiendehand | fiendehanden | fiendehender | fiendehendene |
| en fiendehånd | fiendehånden | |||
| hunkjønn | ei/en fiendehand | fiendehanda | ||
| ei/en fiendehånd | fiendehånda | |||
Betydning og bruk
makt en fiende (3) har over noen
Eksempel
- bli reddet fra fiendehånd
Faste uttrykk
- falle for fiendehåndbli drept av fienden i strid