Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

femininum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap
  1. Eksempel
    • ordet ‘geit’ er femininum
  2. Eksempel
    • femininer og maskuliner
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside

snei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sneið femininum, av sníða ‘skjære’

Betydning og bruk

(skrått) avskåret stykke
Eksempel
  • skjære en snei av brødet

Faste uttrykk

  • på snei
    på skrå, på skjeve
  • være på en snei
    være påvirket av alkohol
Artikkelside

sjakk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skák femininum, opphavlig persisk; samme opprinnelse som sjah etter kongen i spillet

Betydning og bruk

brettspill for to personer
Eksempel
  • spille et parti sjakk;
  • sette, flytte, stå, være, bli sjakk – om kongen: være, bli angrepet, truet

Faste uttrykk

  • holde i sjakk
    holde i age;
    holde under kontroll
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

hjel, hel 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt hel femininum ‘død, dødsriket’

Faste uttrykk

  • i hjel
    • til døde;
      så en dør
      • fryse i hjel;
      • slå noen i hjel;
      • drikke seg i hjel
    • i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
      • jeg ler meg i hjel;
      • kose seg glugg i hjel;
      • tie noen i hjel
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

galei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt galeið femininum, gjennom gammelfransk, fra spansk ‘skip’; beslektet med galeas

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: krigsskip rodd av slaver eller fanger
  2. uheldig spor eller tralt;
    Eksempel
    • her har man begitt seg ut på en galei som bærer forferdelig galt av sted

Faste uttrykk

  • på galeien
    på fest, på rangel
    • de havnet på galeien igjen
Artikkelside

følge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt fylgja femininum og tysk Folge

Betydning og bruk

  1. noe som følger med eller etter;
    logisk slutning;
    Eksempel
    • ta følgene av sine handlinger;
    • ordningen kan få svært alvorlige følger;
    • brannen oppstod som en følge av dårlig elektrisk arbeid

Faste uttrykk

  • som følge av
    på grunn av
  • ta til følge
    etterkomme, adlyde;
    ta hensyn til
    • klagen ble tatt til følge
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

femininum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (genus) femininum ‘kvinneleg (kjønn)'

Tyding og bruk

Døme
  • ordet er femininum;
  • feminina, maskulina og nøytra
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

følgje 1, følge 1, fylgje 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt fylgja femininum og tysk Folge

Tyding og bruk

  1. noko som følgjer med eller etter;
    logisk slutning;
    Døme
    • inflasjonen er ei følgje av dårleg politikk;
    • inngrepet hadde uheldige følgjer;
    • no må du ta følgjene av det du har gjort;
    • dette har til følgje at avtala er bindande for alle partane

Faste uttrykk

  • som følgje av
    på grunn av
  • ta til følgje
    gje etter for;
    ta omsyn til
    • innvendingane vart tekne til følgje
Artikkelside

erme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ermr femininum; av arm (1

Tyding og bruk

stykke av klesplagg som dekkjer (ein del av) armane;

Faste uttrykk

  • ha i ermet
    ha i reserve;
    ha i bakhanda
    • ha ei overrasking i ermet
  • riste noko ut av ermet
    skaffe noko uventa;
    trylle fram noko
Artikkelside

eigedom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt eign femininum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er all min eigedom
  2. jordstykke, ofte med hus, som ein eig
    Døme
    • ein gild eigedom;
    • tillate ferdsel på eigedomen

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
Artikkelside

eige 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt eiga femininum; av eige (2

Tyding og bruk

  1. det å eige;
    Døme
    • ta noko i sitt eige;
    • i privat eige
  2. noko som ein eig;
    Døme
    • føre opp inntekt og eige

Faste uttrykk

  • få til odel og eige
    få som eigedom
    • få ein vandrepokal til odel og eige
Artikkelside

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt dygð femininum, same opphav som dygd; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • det er ein dyd å vere hjelpsam;
    • dydar og laster;
    • kristne dydar
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ein dyd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dyden
  • sant for dyden!
Artikkelside

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den grad – el. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside

-øse

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Tyding og bruk

suffiks i (eldre) nemning for kvinne som har ei viss stilling, utdanning, rolle eller liknande;
Artikkelside

maskulinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) masculinum ‘mannleg (kjønn)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘stol’ er maskulinum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside
Side 1 av 6