Artikkelside

Nynorskordboka

erm

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei ermermaermarermane
ermerermene

Opphav

norrønt ermr; av arm (1

Tyding og bruk

stykke av klesplagg som dekkjer (ein del av) armane;
Døme
  • ei skjorte med korte ermar;
  • kjolen har lange ermar

Faste uttrykk

  • brette opp ermane
    gjere seg klar til innsats