Nynorskordboka
hankjønn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit hankjønn | hankjønnet | hankjønn | hankjønna |
Opphav
av han i tyding 2 etter latin genus masculinumTyding og bruk
- biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;til skilnad frå hokjønn (1)
Døme
- vere av hankjønn;
- ei rotte av hankjønn
- grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
Døme
- ord av hankjønn;
- orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn