Bokmålsordboka
tralt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tralt | tralten | tralter | traltene |
Opphav
trolig beslektet med trille (3 med påvirkning fra nederlandsk trant ‘langsom bevegelse’Betydning og bruk
ensformig og vanemessig virksomhet
Eksempel
- den daglige, gamle tralten