Avansert søk

299 treff

Bokmålsordboka 222 oppslagsord

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 5) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp (1)
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    • kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    • i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle (3);
    skjule;
    dekke (2, 1)
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass

bedekke

verb

Uttale

bedekˊke

Opphav

fra tysk ‘dekke’

Betydning og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;
Eksempel
  • en okse kan bedekke 150 kuer i året;
  • kua har blitt bedekket

strømpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. tettsittende plagg til å tre på hvert av beina;
    Eksempel
    • få hull i strømpene
  2. beskyttende dekke eller hylster omkring en ledning eller annen komponent

slitelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slitesterkt lag øverst i et dekke, for eksempel på en vei

toga

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av tegere ‘dekke’

Betydning og bruk

kappelignende plagg båret av frie romere

torve 2

verb

Betydning og bruk

  1. skjære torv (2) (som skal tørkes og brennes)
  2. dekke med torv (3)
    Eksempel
    • torve et tak

singelgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smal gang (4) eller vei i hage med dekke av singel (1

utbygd 2, utbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er brukt til å bygge hus, hytte eller andre bygg på
    Eksempel
    • et utbygd boligfelt
  2. om foss eller elv: som er knyttet til et anlegg som bruker kraften til å produsere elektristet
    Eksempel
    • fossen er ikke utbygd;
    • utbygde vassdrag
  3. om anlegg, infrastruktur, institusjon og lignende: som er laget for å dekke et behov
    Eksempel
    • et godt utbygd helsetilbud;
    • veinettet er dårlig utbygd
  4. utformet eller utviklet i detalj
    Eksempel
    • et godt utbygd argument

utfôring, utforing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fôre (3, 2) ut;
    det å kle med et dekkende lag
  2. noe som blir brukt til å fôre ut eller dekke noe med
    Eksempel
    • sette på utfôringer ved dører og vinduer

Nynorskordboka 77 oppslagsord

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

dekke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dekkje

Tyding og bruk

  1. noko som dekkjer;
    dekkjande lag
    Døme
    • veg med fast dekke;
    • eit dekke av nysnø
  2. Døme
    • eit dekke for maktspel og korrupsjon
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Døme
    • leggje eit dekke over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskot av;
    med noko som skjul
    • spionen tok seg inn i landet under dekke av å vere turist

strømpe

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. tettsitjande plagg til å tre på kvart av beina;
    Døme
    • få hol på strømpene
  2. vernande dekke eller hylster kring ei leidning eller ein annan del av noko

slitelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slitesterkt lag øvst i eit dekke, til dømes på ein veg

solfangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dekke av gjennomsynleg materiale som blir plassert over planter på friland for å framskunde veksten og auke avlinga
    Døme
    • solfangaren gjev høgare veksttemperatur og tidlegare avlingar
  2. innretning i system som fangar opp energi frå solvarmen

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar

singelgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smal gang (6) eller veg i hage med dekke av singel (1

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

umaskert

adjektiv

Opphav

jamfør maskere

Tyding og bruk

som ikkje gøymer utsjånaden eller identiteten sin med maske (1, 1) eller anna dekke
Døme
  • ein umaskert tjuv

tekke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tekkje (2

Tyding og bruk

  1. lag av takmateriale, til dømes lag med skifer eller never
  2. dekkjande lag;