Nynorskordboka
dølje
dølja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å døljaå dølje | døl | dulde | har dult | døl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| duld + substantiv | dult + substantiv | den/det dulde + substantiv | dulde + substantiv | døljande |
Opphav
norrønt dylja; samanheng med dvaleTyding og bruk
Døme
- prøve å dølje noko;
- dei dulde brotsverket så godt dei kunne