Nynorskordboka
kamuflere
kamuflera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kamufleraå kamuflere | kamuflerer | kamuflerte | har kamuflert | kamufler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kamuflert + substantiv | kamuflert + substantiv | den/det kamuflerte + substantiv | kamuflerte + substantiv | kamuflerande |
Opphav
gjennom fransk camoufler; frå italiensk ‘maskere’Tyding og bruk
- gjere vanskeleg å oppdage eller kjenne igjen;jamfør kamuflasje
Døme
- kamuflere brakka med fargar som liknar grunnen omkring
- i overført tyding: gøyme, skjule
Døme
- dei kamuflerer maktbruken som går føre seg
- brukt som adjektiv:
- dette er ein kamuflert måte å innføre ordninga på