Bokmålsordboka
utfôring, utforing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utforing | utforingen | utforinger | utforingene |
| en utfôring | utfôringen | utfôringer | utfôringene | |
| hunkjønn | ei/en utforing | utforinga | utforinger | utforingene |
| ei/en utfôring | utfôringa | utfôringer | utfôringene | |
Betydning og bruk
- det å fôre (3 ut
- noe som brukes til utfôring (1)
Eksempel
- sette på utfôringer ved dører og vinduer