Bokmålsordboka
dekken
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dekken | dekkenet | dekkendekkener | dekkenadekkenene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med dekke (2Betydning og bruk
klede til å legge over hest og andre husdyr;