Bokmålsordboka
maskere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å maskere | maskerer | maskerte | har maskert | masker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| maskert + substantiv | maskert + substantiv | den/det maskerte + substantiv | maskerte + substantiv | maskerende |
Opphav
fra fransk; jamfør maske (1Betydning og bruk
- ha på maske eller sminke;kle ut
Eksempel
- maskere seg
- brukt som adjektiv:
- maskerte banditter
Eksempel
- maskere sin uvitenhet som påståelighet