Bokmålsordboka
alibi
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et alibi | alibiet | alibialibier | alibiaalibiene |
Uttale
-ibiˊ; alˊi-Opphav
latin ‘annensteds’Betydning og bruk
- bevis for at en var på et annet sted enn åstedet en forbrytelse ble begått
Eksempel
- ha et vanntett, uangripelig alibi;
- bevise sitt alibi;
- ha sitt alibi i orden
Eksempel
- finne et alibi for strengere kontrolltiltak;
- partiets radikale alibi