Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

avgrense

verb

Betydning og bruk

  1. være grense for
    Eksempel
    • gjerdet avgrenser eiendommen;
    • landet er i sør avgrenset av en fjellkjede
  2. holde innenfor visse grenser;
    bestemme omfanget av
    Eksempel
    • avgrense jaktområdet;
    • avgrense skogbrannen;
    • avgrense emnet for oppgaven;
    • avgrense seg
    • brukt som adjektiv:
      • avgrenset taletid
Artikkelside

predeterminere

verb

Uttale

predetermineˊre

Opphav

av latin pre- og determinare ‘avgrense’; jamfør pre-

Betydning og bruk

Artikkelside

sirkle

verb

Betydning og bruk

bevege seg i en sirkel
Eksempel
  • en fugl sirklet høyt oppe

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    1. sette sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    3. avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
Artikkelside

sirkle inn

Betydning og bruk

Se: inn, sirkle
  1. sette sirkel rundt
  2. fange, avsløre
    Eksempel
    • sirkle inn gjerningsmannen
  3. avgrense, beskrive
    Eksempel
    • sirkle inn det vesentlige
Artikkelside

dele inn

Betydning og bruk

samle i ulike grupper eller inndelinger;
Se: dele
Eksempel
  • dele inn elevene i fire grupper;
  • teksten er delt inn avsnitt
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
    Eksempel
    • kom inn!
    • puste inn;
    • reise inn til byen;
    • skipet drev inn mot land;
    • sende inn et forslag
  2. brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
    Eksempel
    • gjerde inn en eiendom;
    • pakke inn en gave
  3. brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
    Eksempel
    • føre inn i boka
  4. brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
    Eksempel
    • tørke inn;
    • skrumpe inn;
    • koke inn
  5. brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
    Eksempel
    • melde seg inn i en forening;
    • gå inn som medeier i firmaet
  6. brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
    Eksempel
    • kreve inn penger;
    • hale inn en fisk
  7. brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
    Eksempel
    • ringe jula inn
  8. brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
    Eksempel
    • gni inn læret med fett
  9. brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • kjøre inn en ny bil;
    • ri inn hesten;
    • øve inn en rolle
  10. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • et stykke inn på 1950-tallet;
    • til langt inn i tjueårene
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innenfor
    Eksempel
    • båten stevnet inn fjorden;
    • komme inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • gå inn på
    1. ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    2. samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • inn i
    med retning innover;
    jamfør inni (3)
    • gå inn i skogen;
    • tre biler kjørte inn i hverandre;
    • spikeren trengte inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • hun listet seg inn på ham bakfra
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • hun knuger barnet inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • sette inn
    1. plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    2. fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    4. plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    5. la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    6. gni og få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    7. begynne med stor kraft eller intensitet
      • uværet setter inn;
      • stormen satte inn for alvor
    8. bidra med
      • sette inn tiltak;
      • sette alle krefter inn;
      • de satte inn letemannskaper
    9. lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette seg inn i
    orientere seg om
    • hun satte seg inn i problemet
  • sirkle inn
    1. sette sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    3. avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • sovne inn
    1. gå fra våken til sovende tilstand;
      falle i søvn
  • ta noe inn over seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Betydning og bruk

nøyaktig forklaring eller betydning av et begrep eller et ord
Eksempel
  • gi en definisjon av noe;
  • en presis definisjon;
  • definisjonen er for vid

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut fra betydningen;
    ifølge innholdet i begrepet eller ordet
    • en brakke er per definisjon ikke luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon
Artikkelside

begrense

verb

Uttale

begrenˊse

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

holde innenfor visse grenser;
Eksempel
  • en trekant begrenses av tre rette linjer;
  • begrense ulykkens omfang;
  • dette begrenser mulighetene hennes

Faste uttrykk

  • begrense seg
    legge begrensninger på sin utfoldelse;
    holde seg innenfor visse grenser
    • ha vanskelig for å begrense seg;
    • jeg skal begrense meg til det viktigste
  • begrense seg til
    ikke omfatte mer enn
    • brannen begrenset seg til kjøkkenet
Artikkelside

definere

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. forklare, presisere betydningen av et ord eller innholdet av et begrep;
    Eksempel
    • 'dusør' er definert som 'finnerlønn';
    • hvordan vil du definere begrepet ‘demokrati’?
  2. fastsette statusen, innholdet eller identiteten til noe;
    Eksempel
    • dette er definert som en forbrytelse;
    • definere seg som kristen;
    • en følelse som er vanskelig å definere;
    • ha klart definerte oppgaver
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

avgrense

avgrensa

verb

Tyding og bruk

  1. vere grense for
    Døme
    • gjerdet avgrensar eigedomen
  2. halde innanfor visse grenser;
    bestemme omfanget av
    Døme
    • avgrense jaktområdet;
    • avgrense skogbrannen;
    • avgrense emnet for oppgåva;
    • avgrense seg
    • brukt som adjektiv:
      • avgrensa taletid
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

predeterminere

predeterminera

verb

Uttale

predetermineˊre

Opphav

av latin pre- og determinare ‘avgrense’; jamfør pre-

Tyding og bruk

Artikkelside

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

gå i sirkel;
Døme
  • ei ørn sirkla på himmelen

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
Artikkelside

innskrenke

innskrenka

verb

Opphav

etter tysk einschränken; samanheng med skranke

Tyding og bruk

minke på;
Døme
  • fabrikken måtte innskrenke;
  • dei vil innskrenke makta til presidenten

Faste uttrykk

  • innskrenke seg til
    avgrense seg til;
    nøye seg med
    • eg får prøve å innskrenke meg til to glas i veka
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    1. ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    2. samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    1. gå frå vaken til sovande tilstand;
      falle i søvn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Tyding og bruk

nøye forklaring eller tyding av eit omgrep eller eit ord
Døme
  • gje korte definisjonar;
  • ein presis definisjon;
  • definisjonen er for trong

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut frå tydinga;
    ifølgje innhaldet i omgrepet eller ordet
    • ei brakke er per definisjon ikkje luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon
Artikkelside

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på
    avgrense (2), minke (2)
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje band på seg
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

tvitring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tvitre
    Døme
    • han måtte avgrense tvitringa
  2. kort melding på det sosiale mediet X (kalla Twitter fram til 2023)
    Døme
    • ei god tvitring skal ha stil og snert
Artikkelside

definere

definera

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. gje nøye tyding av eit ord eller omgrep;
    Døme
    • 'dusør' er definert som 'finnarløn';
    • korleis definerer du ‘gammaldags’?
  2. fastsetje statusen eller identiteten til noko;
    Døme
    • definere noko som eit brotsverk;
    • definere seg som kristen;
    • ei kjensle som er vanskeleg å definere;
    • ha klart definerte arbeidsoppgåver
Artikkelside