Nynorskordboka
identifisere
identifisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å identifiseraå identifisere | identifiserer | identifiserte | har identifisert | identifiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
identifisert + substantiv | identifisert + substantiv | den/det identifiserte + substantiv | identifiserte + substantiv | identifiserande |
Opphav
frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’Tyding og bruk
- kjenne att;fastslå identiteten til
Døme
- identifisere dei omkomne
- gjere seg til eitt (med);setje seg heilt i ein annans stad;ha samkjensle (med)
Døme
- identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
- identifisere seg med dei undertrykte
- påvise identitet mellom (to eller fleire ting);føre inn under same omgrep