Bokmålsordboka
identifisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å identifisere | identifiserer | identifiserte | har identifisert | identifiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
identifisert + substantiv | identifisert + substantiv | den/det identifiserte + substantiv | identifiserte + substantiv | identifiserende |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
- kjenne igjen;fastslå identiteten til
Eksempel
- identifisere de omkomne
- regne seg som ett (med);ha samfølelse (med)
Eksempel
- vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
- identifisere seg med de undertrykte
- påvise identitet mellom (to eller flere ting);bringe under samme begrep