Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
400 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Eksempel
    • romt hundre besøkende
  3. Eksempel
    • seile i rom sjø
  4. om vind: som er lett å seile i
    Eksempel
    • seile i rom vind
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opprinnelig ‘smertelig’

Betydning og bruk

i høy grad;
Eksempel
  • alt var såre godt;
  • et såre vanskelig tema;
  • ha såre liten virkning

Faste uttrykk

  • såre vel
    svært bra
    • situasjonen er såre vel
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

mening, meining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
Artikkelside

undergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå til grunne;
    Eksempel
    • møte en brå undergang;
    • det kan virke som undergangen er nær;
    • skandalen ble hans undergang
  2. gang under trafikkert gate, jernbane eller lignende
    Eksempel
    • møtes ved undergangen;
    • sykle gjennom undergangen

Faste uttrykk

  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside

Nynorskordboka 229 oppslagsord

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Døme
    • romt hundre deltakarar
  3. Døme
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside

rose 3

rosa

verb

Opphav

norrønt hrósa

Tyding og bruk

uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort;
lovprise, låte vel over
Døme
  • rose elevane for flott innsats;
  • eg kan ikkje få rosa venene mine nok
  • brukt som adjektiv:
    • få rosande omtale

Faste uttrykk

  • rose seg av
    vere kry av eller kyte av
Artikkelside

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem
Artikkelside

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof
Artikkelside