Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3464 treff

Bokmålsordboka 1688 oppslagsord

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Betydning og bruk

  1. avkom av dyr
    Eksempel
    • purka fikk 16 unger
  2. avkom av menneske;
    Eksempel
    • ungen deres er to år;
    • ha stua full av unger;
    • ungene lekte på loftet
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

multitraume, multitrauma

substantiv intetkjønn

Opphav

av multi- og traume

Betydning og bruk

større skade to eller flere steder på kroppen
Eksempel
  • tilkalle spesialister på multitraumer;
  • etter ulykken mottok sykehuset flere pasienter med multitraumer
Artikkelside

zipline

substantiv hankjønn

Uttale

sip´lain

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

vaier spent mellom to punkter med forskjellig høyde, som en henger i og rutsjer nedover på
Eksempel
  • oppleve luftige svev i en zipline
Artikkelside

zest

substantiv hankjønn

Uttale

sest

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

skall av sitrusfrukt, brukt som smakstilsetning
Eksempel
  • tilsett zest av to lime
Artikkelside

skjellbrosmefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: gruppe av torskefisker med to ryggfinner og en gattfinne;
Phycidae
Artikkelside

ungdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ung
    Eksempel
    • ha ungdommens friskhet
  2. tidsrom da en er ung
    Eksempel
    • det skjedde i hans ungdom
  3. ung person
    Eksempel
    • være så spenstig som en ungdom;
    • møte to ungdommer
  4. brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
    Eksempel
    • et tilbud til barn og ungdom;
    • ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
    • reiserabatt for ungdom under 26 år
Artikkelside

kraftig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av kraft;
    Eksempel
    • en kraftig kar;
    • to kraftige armer;
    • en kraftig motor;
    • vi trenger en kraftigere kjetting
  2. med stor styrke;
    Eksempel
    • et kraftig jordskjelv;
    • en kraftig forkjølelse;
    • få et kraftig slag i hodet;
    • den kraftigste vinden treffer kysten rundt midnatt
  3. Eksempel
    • det bør settes en kraftig stopper for ulovlig omsetning av rusdrikk
  4. Eksempel
    • god og kraftig kost
  5. brukt som adverb: svært, mye
    Eksempel
    • protestere kraftig;
    • prisene gikk kraftig i været
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring;
    • finne en enklere løsning
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tuttel

Betydning og bruk

  1. to prikker over bokstavtegn for å angi en modifisert uttale, for eksempel i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del;
    grann
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel
Artikkelside

Nynorskordboka 1776 oppslagsord

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

ungdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ungt, ikkje utvakse dyr
Døme
  • vi har fire mjølkekyr og to ungdyr
Artikkelside

zipline

substantiv hankjønn

Uttale

sip´lain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

vaier spent mellom to punkt med ulik høgd, som ein heng i og rutsjar nedover på
Døme
  • ein 120 meter lang zipline
Artikkelside

multitraume, multitrauma

substantiv inkjekjønn

Opphav

av multi- og traume

Tyding og bruk

større skade to eller fleire stader på kroppen
Døme
  • pasientar med multitraume;
  • behandling av multitraume
Artikkelside

skjelbrosmefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av torskefiskar med to ryggfinnar og ein gattfinne;
Phycidae
Artikkelside

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ha ungdoms mot
  2. tidsrom da ein er ung
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom var det slik
  3. ung person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar
  4. brukt som samlenemning for unge menneske
    Døme
    • ungdomen i bygda;
    • tilbod til barn og ungdom
Artikkelside

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

  1. som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
    Døme
    • ha ei underordna stilling;
    • to underordna offiserer
    • brukt som substantiv:
      • delegere oppgåvene til dei underordna
  2. som rangerer eller sorterer under (noko anna);
    Døme
    • vere underordna lova;
    • gruppa er underordna ein større samskipnad
  3. mindre viktig
    Døme
    • eit underordna spørsmål;
    • vere av underordna verdi
  4. i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
    Døme
    • undersetningar er underordna setningar
Artikkelside

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

toøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);
Artikkelside

toøres

adjektiv

Tyding og bruk

om eldre forhold: som har verdien eller lyder på to øre (2, 1)
Artikkelside