Avansert søk

3464 treff

Bokmålsordboka 1688 oppslagsord

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Betydning og bruk

  1. avkom av dyr
    Eksempel
    • purka fikk 16 unger
  2. avkom av menneske;
    Eksempel
    • ungen deres er to år;
    • ha stua full av unger;
    • ungene lekte på loftet

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

multitraume, multitrauma

substantiv intetkjønn

Opphav

av multi- og traume

Betydning og bruk

større skade to eller flere steder på kroppen
Eksempel
  • tilkalle spesialister på multitraumer;
  • etter ulykken mottok sykehuset flere pasienter med multitraumer

zipline

substantiv hankjønn

Uttale

sip´lain

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

vaier spent mellom to punkter med forskjellig høyde, som en henger i og rutsjer nedover på
Eksempel
  • oppleve luftige svev i en zipline

zest

substantiv hankjønn

Uttale

sest

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

skall av sitrusfrukt, brukt som smakstilsetning
Eksempel
  • tilsett zest av to lime

skjellbrosmefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: gruppe av torskefisker med to ryggfinner og en gattfinne;
Phycidae

ungdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ung
    Eksempel
    • ha ungdommens friskhet
  2. tidsrom da en er ung
    Eksempel
    • det skjedde i hans ungdom
  3. ung person
    Eksempel
    • være så spenstig som en ungdom;
    • møte to ungdommer
  4. brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
    Eksempel
    • et tilbud til barn og ungdom;
    • ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
    • reiserabatt for ungdom under 26 år

kraftig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av kraft;
    Eksempel
    • en kraftig kar;
    • to kraftige armer;
    • en kraftig motor;
    • vi trenger en kraftigere kjetting
  2. med stor styrke;
    Eksempel
    • et kraftig jordskjelv;
    • en kraftig forkjølelse;
    • få et kraftig slag i hodet;
    • den kraftigste vinden treffer kysten rundt midnatt
  3. Eksempel
    • det bør settes en kraftig stopper for ulovlig omsetning av rusdrikk
  4. Eksempel
    • god og kraftig kost
  5. brukt som adverb: svært, mye
    Eksempel
    • protestere kraftig;
    • prisene gikk kraftig i været

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring;
    • finne en enklere løsning
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tuttel

Betydning og bruk

  1. to prikker over bokstavtegn for å angi en modifisert uttale, for eksempel i svensk skriftspråk;
    jamfør trema
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del;
    grann
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel

Nynorskordboka 1776 oppslagsord

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente

ungdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ungt, ikkje utvakse dyr
Døme
  • vi har fire mjølkekyr og to ungdyr

zipline

substantiv hankjønn

Uttale

sip´lain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

vaier spent mellom to punkt med ulik høgd, som ein heng i og rutsjar nedover på
Døme
  • ein 120 meter lang zipline

multitraume, multitrauma

substantiv inkjekjønn

Opphav

av multi- og traume

Tyding og bruk

større skade to eller fleire stader på kroppen
Døme
  • pasientar med multitraume;
  • behandling av multitraume

skjelbrosmefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av torskefiskar med to ryggfinnar og ein gattfinne;
Phycidae

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ha ungdoms mot
  2. tidsrom da ein er ung
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom var det slik
  3. ung person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar
  4. brukt som samlenemning for unge menneske
    Døme
    • ungdomen i bygda;
    • tilbod til barn og ungdom

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

  1. som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
    Døme
    • ha ei underordna stilling;
    • to underordna offiserer
    • brukt som substantiv:
      • delegere oppgåvene til dei underordna
  2. som rangerer eller sorterer under (noko anna);
    Døme
    • vere underordna lova;
    • gruppa er underordna ein større samskipnad
  3. mindre viktig
    Døme
    • eit underordna spørsmål;
    • vere av underordna verdi
  4. i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
    Døme
    • undersetningar er underordna setningar

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

toøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);

toøres

adjektiv

Tyding og bruk

om eldre forhold: som har verdien eller lyder på to øre (2, 1)