Nynorskordboka
ungdom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ungdom | ungdomen | ungdomar | ungdomane |
| ungdommen | ungdommar | ungdommane | |
Tyding og bruk
- det å vere ung
Døme
- framleis ha ungdomen i seg;
- ha ungdoms mot
- tidsrom da ein er ung
Døme
- vere mykje sjuk i ungdomen;
- i min ungdom var det slik
- ung person
Døme
- vere sprek som ein ungdom;
- møte to ungdomar
- unge menneske
Døme
- ungdomen i bygda;
- tilbod til barn og ungdom