Bokmålsordboka
trauma, traume
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et trauma | traumaet | traumatraumaer | traumaene |
| et traume | traumet | traumer | traumatraumene |
Opphav
gresk ‘sår’Betydning og bruk
- enkeltstående opplevelse som har psykiske skadevirkninger
- kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold