Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
433 treff
Bokmålsordboka
240
oppslagsord
påkoste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke penger på
Eksempel
påkoste oss litt luksus
brukt som adjektiv:
en påkostet bolig
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
puste på
Betydning og bruk
stanse arbeidet og hvile litt
;
Se:
puste
Eksempel
la oss puste på og samle krefter
Artikkelside
til krampen tar en
Betydning og bruk
oftest i den uoffisielle formen
til krampa tar en
;
alt en orker
;
Se:
krampe
Eksempel
vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
brygg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brygge
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er under brygging,
eller
som er brygget
Eksempel
la oss smake på
brygget
Artikkelside
prise seg lykkelig
Betydning og bruk
være glad og takknemlig
;
Se:
lykkelig
,
prise
Eksempel
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
prise
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prísa
;
samme opprinnelse som
pris
(
1
I)
Betydning og bruk
hylle
(
3
III
, 1)
,
lovprise
Eksempel
prise
Gud
;
prise
noen i høye toner
uttrykke sin glede eller takknemlighet over
;
sette pris på
;
verdsette
Eksempel
prise
sin lykke
;
prise
maten
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
tilfredshet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være tilfreds, det å føle seg tilfredsstilt
Eksempel
gi uttrykk for (stor, liten)
tilfredshet
;
filmen er et oppgjør med den velfødde
tilfredsheten
rundt oss
Artikkelside
overkjøre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøre over
Eksempel
bli
overkjørt
av en bil
i overført betydning: ikke ta hensyn til noen eller noe
Eksempel
vi føler oss overkjørt av myndighetene i denne saken
få overtak på
;
seire over
Eksempel
hun overkjørte motparten fullstendig i debatten
Artikkelside
Nynorskordboka
193
oppslagsord
psyke ut
Tyding og bruk
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
;
Sjå:
psyke
Døme
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
psyke
2
II
psyka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv
;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen
;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
til krampen tar ein
Tyding og bruk
oftast i den uoffisielle forma
til krampa tar ein
;
alt ein orkar
;
Sjå:
krampe
Døme
vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside
respektløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere respektlaus
Døme
syne respektløyse overfor generasjonane før oss
Artikkelside
resonansbotn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn plate som forsterkar tonen i strengeinstrument
;
klangbotn
(1)
i overført tyding: noko som vekkjer forståing
;
klangbotn
(2)
Døme
bileta fann resonansbotn i oss
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
overgå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nå høgare enn eller vere større enn
;
overstige
Døme
overgå læremeisteren
hende
(
3
III
, 2)
,
råke
(
3
III)
Døme
ei stor ulykke har overgått oss
Faste uttrykk
overgå seg sjølv
vere betre enn før
Artikkelside
orm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ormr
;
samanheng
med
latin
vermis
Tyding og bruk
langstrekt, skjelkledd krypdyr
;
slange
(
1
I
, 1)
Døme
vi gjekk oss på orm i skogen
;
vri seg som ein orm
som etterledd i ord som
buorm
hoggorm
slangeliknande krypdyr av underordenen
øgler
som etterledd i ord som
stålorm
langstrekt virvellaust dyr
som etterledd i ord som
innvolsorm
leddorm
rundorm
larve av visse insekt
som etterledd i ord som
kålorm
datavirus
i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert
;
dataorm
Artikkelside
politi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politibetjent
;
jamfør
politi
(
2
II
, 2)
Døme
vi fekk ein politi til å følgje oss
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100