Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. gjøre ren eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle huset;
    • hun steller til selskap
  2. holde i stand;
    Eksempel
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han stelte for mora;
    • han steller pent med sykkelen sin
  3. Eksempel
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før en går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet;
    oppdage, få øye på
    Eksempel
    • hun ser ikke uten briller;
    • han så båtene i havnen;
    • han ser seg selv i speilet;
    • har du sett henne?
    • plutselig så jeg det lå noe i veien;
    • se! Et stjerneskudd!
  2. rette blikket i en bestemt retning;
    stirre, kikke
    Eksempel
    • se ut gjennom vinduet;
    • de så på tv;
    • hun ser i avisa;
    • han så en film;
    • de så på utstillingen
  3. Eksempel
    • han er rik, ser du;
    • der ser du hvordan det kan gå;
    • jeg kan ikke se at dette er noe problem;
    • så langt jeg kan se, er det ingen problemer
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (4, 1), oppdage;
    komme fram til
    Eksempel
    • vi får se, kanskje det går bra;
    • en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
    • jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
    • vi så hjembyen vår på en ny måte
  5. legge positivt merke til;
    vise forståelse for, anerkjenne (2)
    Eksempel
    • den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
    • hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
    • det er viktig for en leder å se de ansatte
  6. Eksempel
    • jeg ser helst at du går;
    • retten så helst at partene fant en minnelig løsning
  7. være sammen med;
    treffe (1), møte
    Eksempel
    • han så mora hver helg;
    • når skal du se henne igjen?
    • vi har ikke sett noe til ham i det siste
  8. betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
    Eksempel
    • stort sett er folk veldig hjepsomme;
    • teoretisk sett var det en god plan;
    • hun ser seg selv som en helt;
    • du ser alltid ting på din egen måte;
    • isolert sett har endringene små konsekvenser;
    • faglig sett har elevene blitt bedre
  9. tenke etter, fundere
    Eksempel
    • la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl å se på
    • rommet ditt ser ikke ut;
    • han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
  • se an
    vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
    tenke nærmere over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen først;
    • vi må se det an noen dager;
    • han så tiden litt an før han bestemte seg;
    • la oss se været an før vi drar;
    • han ser sine folk an
  • se etter
    1. passe på noen eller noe
      • han ser etter onkelbarna sine i helgen;
      • kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
    2. lete etter noen eller noe
      • hun ser etter brillene sine
  • se for seg
    forestille seg;
    framkalle i bevisstheten
    • de ser for seg en sydhavsøy;
    • hun så ansiktene deres for seg
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • se innom
    besøke noen (kort);
    slå av en prat
    • jeg så innom ham på vei hjem
  • se ned på noen
    føle ser overlegen overfor noen;
    forakte
    • han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
  • se opp
    vær oppmerksom;
    pass på!
    • se opp!
    • se opp for takras!
    • du må se opp for løse esker
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • se over
    kontrollere noe
    • kan du se over denne teksten for skrivefeil?
  • se på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • politiet så på saken;
      • dette er noe vi må se nøyere på
    2. kaste et blikk på;
      ta i øyesyn
      • vil du være med å se på den nye leiligheten?
      • han snudde seg og så på meg
  • se seg nødt/tvunget til
    måtte gjøre noe
    • vi så oss nødt til å selge huset;
    • regjeringen så seg tvunget til å gå av
  • se seg om/omkring/rundt
    1. lete etter noe eller noen
      • du må se deg rundt etter nye alternativer;
      • han ser seg om etter fjernkontrollen;
      • hun så seg omkring etter et ledig bord
    2. kikke rundt seg
      • han så seg om på det nye kontoret;
      • jeg kommer bare for å se meg omkring
    3. reise rundt
      • hun vil se seg om i verden;
      • turistene ser seg rundt i storbyen;
      • jeg liker å se meg omkring i verden
  • se seg råd/i stand til
    kunne eller ha anledning til å gjøre noe
    • hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
    • i år ser vi oss råd til å dra på ferie
  • se seg for
    passe seg;
    gå forsiktig
    • se deg for! Det er glatt her
  • se seg ut
    velge ut
    • jeg har sett meg ut et nytt spisebord
  • se så
    brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
    brukt for å skape oppmerksomhet om noe
    • se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
    • se så, nå kan dere gå inn
  • se til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, ha ansvar for
      • se til barna;
      • jeg ser til huset mens de er borte;
      • jeg skal se til at vi låser før vi går
    2. ta fatt på;
      sette i gang med
      • nå må du se til å stå opp
  • se ut
    ha en bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • du ser frisk ut;
    • hun ser virkelig dum ut
  • se ut som/til
    1. gi inntrykk av;
      likne
      • gutten så ut som en liten engel;
      • hun ser ut til å være en smarting;
      • han ser ut til å kjede seg
    2. gi grunn til å tro at noe vil skje;
      ligge an til, late til
      • det ser ut til at det blir regn i morgen
  • ser man det
    brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
    • ser man det, han har fått ny kjæreste
  • være … å se til
    framstå på en gitt måte
    • hun er flott å se til;
    • han var imponerende å se til, kledd i full rustning
Artikkelside

morarente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mora

Betydning og bruk

rente som kan kreves når en ikke betaler gjeld i rett tid
Artikkelside

moratorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av morari ‘vente’; jamfør mora

Betydning og bruk

  1. midlertidig stans av aktivitet
    Eksempel
    • tre års moratorium i behandlingen av konsesjonssøknader
  2. utsettelse med å betale gjeld
    Eksempel
    • få et moratorium på en måned
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

bolleklipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårklipp der håret har lik lengd rundt heile hovudet, som om ein under klippinga hadde ein bolle på hovudet og klipte langs kanten
Døme
  • jenta bad om bolleklipp hos frisøren;
  • mora laga bolleklipp på dottera si
Artikkelside

kjenslefylt

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer eller er prega av kjensler;
Døme
  • halde eit kjenslefylt innlegg i kommunestyret;
  • mora hadde eit kjenslefylt gjensyn med sonen sin
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside

vekselvis

adjektiv

Tyding og bruk

som hender eller går føre seg skiftevis
Døme
  • ei vekselvis auking;
  • han er vekselvis glad og sur
  • brukt som adverb:
    • guten bur vekselvis hos mora og faren
Artikkelside

ungkone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: den yngre kona i ein huslyd særleg i høve til mora eller svigermora;
Døme
  • ungkona på Haug
Artikkelside

tre støttande til

Tyding og bruk

hjelpe til;
Sjå: støtte, tre
Døme
  • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

ikkje ha noko usnakka med

Tyding og bruk

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Døme
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Døme
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside