Bokmålsordboka
moratorium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et moratorium | moratoriet | moratorier | moratoriamoratoriene |
Opphav
fra latin , av morari ‘vente’; jamfør moraBetydning og bruk
- midlertidig stans av aktivitet
Eksempel
- tre års moratorium i behandlingen av konsesjonssøknader
- utsettelse med å betale gjeld
Eksempel
- få et moratorium på en måned