Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 690 oppslagsord

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

som lett gir etter for trykk;
bløt (2, 2);
motsatt hard (1)
Eksempel
- mykt smør;
- mykt skinn;
- jeg sover helst på en myk madrass;
- sette seg i den mykeste stolen
- brukt som adverb:
  sitte mykt i den nye stolen
gradvis;
forsiktig (1)
Eksempel
- få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
- brukt som adverb:
  bilen stoppet mykt
bøyelig (1);
ledig, smidig;
motsatt stiv (1)
Eksempel
- en myk gren;
- være myk i kroppen
ettergivende, føyelig;
ydmyk;
veik
Eksempel
- gjøre seg myk;
- få noen til å bli myk;
- bli myk som voks
som gjelder følelser og livskvalitet;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
- myke verdier;
- vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

bløtt/mykt stål
smijern
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt vann
kalkfattig vann;
bløtt vann

Artikkelside

smal

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Betydning og bruk

med liten utstrekning i bredden;
trang (2, 1)
Eksempel
- en smal passasje;
- komme inn på en smalere vei;
- krysse elva der den er på sitt smaleste
spinkel, tynn
Eksempel
- være smal om livet
som vender seg til et lite publikum
Eksempel
- smale bøker;
- han karakteriseres som en smal forfatter

Faste uttrykk

den smale sti
et vanskelig eller strengt regime
en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
han valgte den smale sti som kunstner
en smal sak
noe som er lett å ordne

Artikkelside

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

lett å omgås med;
lydig
Eksempel
- være snill og medgjørlig;
- vær nå snill gutt!
- en snill hest;
- være blant de snilleste i klassen
god, kjærlig
Eksempel
- en snill og omsorgsfull far;
- du må være litt snillere med lillebroren din
- brukt som adverb:
  det var snilt gjort
gavmild
Eksempel
- få noe av en snill onkel
vennlig, forekommende
Eksempel
- snille og hjelpsomme naboer;
- vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
i utrop:
Eksempel
- men snille deg, det kan da ikke du noe for!
- skjenk i kaffe, er du snill!

Faste uttrykk

vær så snill
brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
til forskjell fra vær så god
kan jeg få litt vann, vær så snill?

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

som har liten tykkelse eller liten omkrets;
smal
Eksempel
- tynt papir;
- en tynn gren;
- tynne streker;
- isen er tynnere enkelte steder;
- når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
ikke tykk;
mager, spinkel (1)
Eksempel
- en tynn og blek liten gutt;
- ha tynne armer
om væske eller masse: som renner lett;
lettflytende;
utvannet
Eksempel
- tynn kaffe;
- tynn olje;
- tynn suppe;
- malingen ble for tynn
om gass eller lignende: lite konsentrert;
lett
Eksempel
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
glissen, spredt
Eksempel
- tynn skog;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på trening;
- det er tynt med nyheter i avisen
- brukt som adverb:
  landet var tynt befolket;
  benkene var tynt besatt
om lyd: uten kraft;
spinkel (3), sped;
høyfrekvent (1)
Eksempel
- svare med nervøs, tynn stemme;
- en tynn orgeltone
som mangler tyngde (5);
innholdsløs;
svak (8)
Eksempel
- foredraget var vel tynt;
- filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

be tynt
be innstendig og ydmykt
en tynn en
en drink med lite alkohol
ha tynn hud
være veldig følsom;
være tynnhudet, nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
ligge tynt an
være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
på tynn is
på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

Artikkelside

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
farte, flakke (1)
Eksempel
- de streifet omkring i skogen
berøre lett og kortvarig;
snerte (3), sneie (2)
Eksempel
- hånden streifet så vidt kinnet;
- kulen hadde bare streifet skulderen
se som snarest på
Eksempel
- hun streifer ham med blikket
omtale flyktig;
så vidt komme inn på
Eksempel
- de streifet så vidt innom spørsmålet
om tanke, idé eller lignende: falle inn
Eksempel
- tanken har ikke streifet meg engang

Artikkelside

tåreperse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør perse (

Betydning og bruk

person som har lett for å gråte
film, bok eller lignende som får en til å gråte
Eksempel
- filmen var en skikkelig tåreperse

Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
Eksempel
- veie og måle skolebarna;
- veie en pakke;
- veie seg;
- veie opp 5 kg poteter
ha en viss vekt;
tyngde (1)
Eksempel
- pakken veier 2 kg;
- veie under 40 kg
i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
Eksempel
- meningene hennes veier tungt;
- alle fordelene veier opp ulempen
i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
tenke nøye gjennom noe
Eksempel
- veie flere hensyn mot hverandre;
- hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
korrigere for systematiske feil og skjevheter;
gi vekttall (2);
jamfør vekte (2)
Eksempel
- det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
veie opp for
motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
kompensere (3) for
lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe;
jamfør veie sine ord på gullvekt

Artikkelside

lett på tå

Betydning og bruk

med lette skritt;

Se: lett, tå

Eksempel

han listet seg lett på på ut av rommet for å ikke vekke noen

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
- sikre de løseste steinene
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
1. ta fatt på
2. angripe (1)
gå løs på
1. angripe
  de går løs på hverandre
2. begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
1. fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
2. uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

underplagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett plagg som bæres nærmest kroppen under annet tøy;

undertøy

Artikkelside

Nynorskordboka 769 oppslagsord

fjom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fjon

Tyding og bruk

liten og lett ting;

fnugg (1)

Døme

vere lett som eit fjom

- snøfjom

Artikkelside

lykkeleg, lukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som har hell med seg;
som går føre seg på ein god måte;
heldig (2);
tenleg
Døme
- den lykkelege vinnaren;
- ein lykkeleg start;
- vi hadde håpt på eit lykkelegare utfall
som kjenner eller er prega av lykke (3);
glad (2, 1)
Døme
- lykkelege menneske;
- vere lykkeleg over noko;
- leve eit langt og lykkeleg liv

Faste uttrykk

prise seg lykkeleg
vere glad og takksam
han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det

Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

som lett gjev etter for trykk;
blaut (2);
motsett hard (1)
Døme
- mjukt brød;
- mjukt skinn;
- eg søv best på ei mjuk pute;
- setje seg i den mjukaste stolen
- brukt som adverb:
  liggje mjukt og godt
gradvis;
varsam
Døme
- ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
- brukt som adverb:
  bilen stoppa mjukt
bøyeleg (1);
ledig, smidig;
motsett stiv (1)
Døme
- ei mjuk grein;
- vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg;
audmjuk;
veik
Døme
- bli mjuk etter ei overhaling;
- gjere seg mjuk;
- få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
- mjuke verdiar;
- han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn;
blautt vatn

Artikkelside

smal 2

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Tyding og bruk

med lita utstrekning i breidda;
trong (2, 1)
Døme
- ei lang og smal trapp;
- eit smalt sund;
- vegen blir etter kvart smalare;
- krysse elva der ho er smalast
spinkel, tynn
Døme
- vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
- smale filmar;
- ho blir rekna som ein smal forfattar

Faste uttrykk

den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

som har lita tjukn eller liten omkrins;
smal
Døme
- tynt papir;
- eit tynt lag;
- tynne klede;
- ei tynn stong;
- den tynne tråden;
- isen er tynnare lenger ute
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
ikkje tjukk;
mager, spinkel (1)
Døme
- ein lang og tynn kar;
- ho var tynn og bleik;
- ha tynne legger
om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
lettflytande;
utvatna
Døme
- tynn kaffi;
- ei tynn blanding;
- suppa vart for tynn;
- eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
om gass eller liknande: lite konsentrert;
lett
Døme
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
grisen, spreidd
Døme
- tynn skog;
- ha tynt skjegg;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på tribunane;
- det er tynt med poeng i boka
- brukt som adverb:
  kornet står tynt;
  landet er tynt folka
om lyd: utan kraft;
spinkel (3), sped;
høgfrekvent (1)
Døme
- svare med tynn røyst;
- ein skimrande, tynn fiolintone
utan tyngd (5);
innhaldslaus;
svak (8)
Døme
- ei tynn historie;
- tynt innhald;
- ei tynn grunngjeving;
- laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar;
vere tynnhuda (2), nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is

Artikkelside

lett på tå

Tyding og bruk

med lette steg;

Sjå: lett, tå

Døme

ho lista seg lett på tå bort til senga

Artikkelside

vege 2

vega

verb

kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
Døme
- helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
- vege slaktet;
- vege seg;
- ho vog opp 5 kg poteter
ha ei viss vekt;
tyngd (1)
Døme
- pakka veg 2 kg;
- vege over 70 kg
i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
Døme
- hennar meining veg tungt;
- alle føremonene vog opp denne ulempa
i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
tenkje nøye gjennom noko
Døme
- vege fleire omsyn mot kvarandre;
- han vog for og imot tilbodet
korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
gje vekttal (2);
jamfør vekte (2)
liggje ustøtt
Døme
- stokken ligg og veg

Faste uttrykk

bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege opp for
motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
kompensere (3) for
lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko;
jamfør vege orda sine på gullvekt

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
1. ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
2. ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
1. ta fatt på
2. gjere åtak på nokon
gå laus på
1. gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
2. byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
1. fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
2. utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

3D-bilete, 3D-bilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

fotografi, måleri, teikning eller digitalt bilete som gjev inntrykk av å vere tredimensjonalt gjennom bruk av verkemiddel som skaper ein 3D-effekt

Døme

tv-en kan vise 3D-bilete;
kreftsvulsten var lett å oppdage på 3D-biletet

Artikkelside

underplagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett plagg ein har nærast kroppen under anna tøy;

undertøy

Artikkelside

Resultat per side: