Avansert søk

242 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

yttergrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre grense for et område
    Eksempel
    • Europas yttergrense
  2. i overført betydning: bristepunkt
    Eksempel
    • presse seg til sin yttergrense

vektgrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grense mellom ulike vektklasser
Eksempel
  • bokseren ligger nær øvre vektgrense for sin vektklasse

snøgrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grense mellom snøfrie og snødekte områder om sommeren;

teigskille

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grense mellom to teiger

vedtaksfør

adjektiv

Opphav

av før (1

Betydning og bruk

som fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak, beslutningsdyktig
Eksempel
  • sette en nedre grense for når et allmøte er vedtaksført

edruelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en klar grense for edruelighet for småbåtførere
  2. det å være nøktern og rasjonell;
    Eksempel
    • vise edruelighet i økonomiske spørsmål

tålegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hva en person kan eller vil godta
    Eksempel
    • menneskene har ulik tålegrense
  2. grense for avvik eller variasjon fra et fastsatt mål;
    margin, slingringsmonn
    Eksempel
    • tålegrense for produksjon
  3. grense for hva noen eller noe tåler av ytre, skadelig påvirkning;
    Eksempel
    • et grønt samfunn innefor naturens tålegrense

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere

toleransegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
  2. øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor
  3. mål for hvilke mengder av biocid som kan tillates i matvarer

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. sprekker;
    revne, briste
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. i overført betydning: overskride en grense
    Eksempel
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
  3. bli splittet
    Eksempel
    • etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
  4. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkes
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspill
    • endelig sprakk nullen

Nynorskordboka 122 oppslagsord

yttergrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ytre grense for eit område
    Døme
    • gå utanfor yttergrensa til Europa
  2. i overført tyding: brestepunkt
    Døme
    • nå yttergrensa for kor mykje ein kan bere

vektgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense mellom ulike vektklasser
Døme
  • boksaren ligg tett mot den øvre vektgrensa for vektklassa si

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform

tollar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lågtysk tolner

Tyding og bruk

  1. person som kontrollerer reisande, bagasje og gods på ei grense
    Døme
    • tollarane undersøkte bagasjen
  2. i bibelmål: person som bleir forakta fordi han kravde inn skatt for romarane
    Døme
    • tollarar og syndarar

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

strafferamme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedre og øvre grense for fastsetjing av straff for eit brotsverk

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • ein biologisk term;
    • i økonomiske termar
  2. i ubunden fleirtal: måte å uttrykkje noko på;
    Døme
    • seie noko i absolutte termar

smerteterskel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense (1, 2) der noko byrjar å gjere vondt;
jamfør terskel (4);
Døme
  • ha låg smerteterskel