Bokmålsordboka
smertegrense
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en smertegrense | smertegrensen | smertegrenser | smertegrensene |
| hunkjønn | ei/en smertegrense | smertegrensa | ||
Betydning og bruk
- grense (1, 2) der noe begynner å gjøre vondt
Eksempel
- bandet spilte med en lydstyrke som nærmet seg smertegrensen
- i overført betydning: punkt som helst ikke bør overskrides
Eksempel
- et sted går smertegrensen for redusert beredskap