Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
V
1
I
,
v
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
v
Eksempel
stor V
;
liten v
;
U kommer før V i alfabetet
;
dalen er formet som en v
Artikkelside
åpne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opna
;
jamfør
åpen
Betydning og bruk
gjøre åpen
Eksempel
åpne
frakken
;
han
åpnet
døra forsiktig
;
åpne
fisken for å ta ut innvollene
;
hun åpner brevet med kniv
;
hvem har åpnet vinduet?
gjøre tilgjengelig
;
innvie
(2)
Eksempel
åpne
veien for biltrafikk
;
åpne
konto i en bank
;
åpne
en ny bru
bli
åpen
(5)
Eksempel
kafeen
åpner
klokka ni
gå i gang med
;
begynne
Eksempel
åpne
butikk
;
åpne
en samtale
;
åpne
et møte
;
åpne
skoledagen med sang
Faste uttrykk
åpne for
gjøre mulig
;
godta
åpne for eggdonasjon
;
planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
åpne munnen
begynne å snakke
du må tenke før du åpner munnen
åpne seg
om landskap: vide seg ut
dalen åpnet seg foran dem
bli tilgjengelig
en unik mulighet har åpnet seg
betro seg til noen
han åpnet seg for moren
gjøre seg
mottakelig
åpne
seg for motpartens synspunkter
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
han går noen ærend i byen
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
sykler du hit eller går du?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
gå utenom trafikken
;
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
sørover
,
sydover
preposisjon
Betydning og bruk
i retning mot sør
Eksempel
reise
sørover
dalen
brukt
som adverb
: mot sør
Eksempel
jeg drømmer meg
sørover
om vinteren
Artikkelside
sør
2
II
,
syd
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
komparativ
syðri
;
jamfør
søndre
Betydning og bruk
i retning mot sør
;
sørover
(1)
Eksempel
dra
sør
gjennom dalen
;
nordlendingene seilte
sør
til Bergen
som ligger på sørsiden eller i søndre del av noe
;
sørpå
(2)
Eksempel
Drøbak ligger
sør
for Oslo
;
de slo seg til
sør
i landet
;
lengst
sør
på øya
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe
;
dunke eller støte til noe (så det smeller)
;
hamre, banke
Eksempel
hun slo meg i ansiktet
;
de har slått ham helseløs
;
han
slår
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
noe i stykker
;
slå
i en spiker
;
slå
asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
hun har falt og slått hodet
vinne over
;
beseire
Eksempel
fienden er
slått
;
han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Eksempel
slå
angrepet tilbake
;
de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
et teaterstykke som virkelig
slår
brått få til å innse
;
jamfør
slående
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
;
en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn
eller lignende
med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
slå
gresset med ljå
;
de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd
;
dunke, slamre, brake
Eksempel
vinduet står og slår
;
tordenen slo
;
klokka
slår
;
slå
takten
;
slå
alarm
;
slå
på tromme
;
seilene slo friskt i vinden
;
hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
fuglen
slår
med vingene
;
hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
slå
inn 200 kr på kassaapparatet
;
slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
slå
en tunnel
;
slå
leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp
eller lignende
Eksempel
slå
krøll på halen
;
slå
knute på seg
;
slå
en knute
;
jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
;
han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse
;
tømme
Eksempel
slå
en bøtte vann på varmen
;
slå
i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
slå
øynene ned
;
slå
døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
bølgene slo over båten
;
regnet slår mot vinduet
;
flammene slo i været
;
en rar lukt slår mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for
;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
forsvare seg
laget kan virkelig slå fra seg
slutte å tenke på
den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om
;
begynne å snakke om
;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindu
og lignende
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
bølgene slo inn i båten
;
røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt
;
bryte løs
finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
lynet slo ned i hytta
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
straffe
;
bekjempe
politiet slår ned på kriminalitet
redusere
vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe
;
strø om seg med
slå om seg med penger
;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
åpne
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
han slo på radioen
slå sammen
lukke eller folde sammen
slå sammen en bok
;
hun har slått sammen paraplyen
binde sammen til én enhet
slå sammen kommuner
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
;
slå
seg fordervet
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon
;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå under seg
få herredømme over
;
ta makt over
;
legge under seg
de
slo
under seg store landområder
slå ut
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
gi positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
slå ut vaskevannet
om dør, vindu og lignende: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
kaste noe rundt noe
;
sno, flette
Eksempel
slynge
armene rundt noen
kaste eller slenge med stor kraft
Eksempel
sola slynger ut enorme gasskyer
;
han ble slynget ut av båten i fart
sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
Eksempel
slynge salatbladene tørre
;
slynge
honning
Faste uttrykk
slynge seg
gå eller vokse i bukter og svinger
;
bukte seg
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
Artikkelside
vide seg ut
Betydning og bruk
bli videre eller større
;
utvide seg
;
Se:
vide
Eksempel
skoen
vider
seg ut ved bruk
;
dalen
vider
seg ut
Artikkelside
slynge seg
Betydning og bruk
gå eller vokse i bukter og svinger
;
bukte seg
;
Se:
slynge
Eksempel
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
Artikkelside
demme ned
Betydning og bruk
stenge vannføring slik at et område legges under vann
;
Se:
demme
Eksempel
dalen skal demmes ned
Artikkelside
Nynorskordboka
61
oppslagsord
tore
2
II
,
torne
1
I
tora, torna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brake og buldre av
tore
(
1
I)
Døme
lyne og
tore
;
det tora heile natta
;
han vart alltid redd når det tora
lage høg, buldrande og brakande lyd som av
tore
(
1
I)
Døme
elva tora nedover dalen
;
flya torar over oss
i
overført tyding
: tale høgt og rasande
;
agitere
sterkt,
refse
;
jamfør
toretale
Døme
tore
mot regjeringa
Artikkelside
tåkeleggje
,
tåkelegge
tåkeleggja, tåkelegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dekkje med tåke, damp, røyk
eller liknande
;
skoddeleggje
(1)
Døme
røyken tåkeleggjer heile dalen
i overført tyding: dekkje over, løyne (kjensgjerning) med uklar og villeiande tale
;
skoddeleggje
(2)
Døme
tåkeleggje
dei faktiske forholda
;
svaret tåkela heller enn å oppklare
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under
doggpunktet
, og som gjev dårleg eller inga sikt
;
skodde
(
1
I)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar
tåke
(1)
;
jamfør
stjernetåke
uklar tilstand
Døme
alt er berre tåke
Faste uttrykk
bort i/borti tåka
i hytt og vêr
;
på måfå
ho svarte bort i tåka
;
påstandane er heilt borti tåka
Artikkelside
sviv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svif
Tyding og bruk
det å
svive
(1)
;
fart noko sviv med
Døme
dynamoen har for lite sviv
det å flakke ikring
stutt stykke veg
;
svipp
,
svitt
Døme
det er berre eit lite sviv nedi dalen
brå kjensle
eller
tanke
;
hugskot
Artikkelside
hente
2
II
henta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
opphavleg
‘føre heim’
Tyding og bruk
gå etter og ta med seg tilbake
Døme
hente posten
;
hente ved
;
eg hentar deg på stasjonen
;
hente hjelp
;
har barna vorte henta enno?
dei kom og henta sofaen i går
;
kan du hente ei saks?
skaffe seg, få, vinne
Døme
plantene hentar næring frå jorda
;
det var lite å hente der
;
hente heim medaljar
leite fram
;
ta, plukke, samle
Døme
stoffet er henta frå aviser
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn tilbod
;
hente inn informasjon
ta igjen, ta att
;
innhente
(2)
hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
sommarføre
,
sumarføre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
føre
(
1
I
, 1)
i sommartida;
til skilnad frå
vinterføre
Døme
det var såpeglatt på fjellet, men sommarføre nede i dalen
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
f
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Døme
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som talereiskap
Døme
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
;
tunga i kilenota
som etterledd i ord som
bretunge
eldtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
eg kunne ha bite meg i tunga
dansk tunge
fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
ha på tunga
nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vektskåla
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
utsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
høve til å sjå vidt utover
;
utsyn
(1)
Døme
ha god utsikt over dalen
det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt
;
utsyn
(2)
Døme
nyte den vakre utsikta
stad der ein ser vidt utover
;
utsyn
(3)
Døme
gå opp på utsikta
det som ser ut til å hende framover
;
framtidsvon, sjanse, høve, utveg
Døme
det er inga utsikt til betring
;
det er gode utsikter i bransjen
;
utsiktene for årsveksten
;
det er lange utsikter med prosjektet
som etterledd i ord som
framtidsutsikt
vêrutsikt
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100