Bokmålsordboka
søndre, søre
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
søndre | søndre | søndre | søndre |
søre | søre | søre | søre |
Opphav
samme opprinnelse som norrønt sunnr ‘sør’, søre av; norrønt komparativ syðriBetydning og bruk
som befinner seg lengst mot sør
Eksempel
- Søndre Bergenhus amt – navn på Hordaland fylke til 1918;
- Søndre Land kommune;
- den søndre av de to toppene er høyest