Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

ærend

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt erendi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • utføre et ærend;
    • ha ærend til en
  2. tur for å utføre et oppdrag
    Eksempel
    • springe ærender for en;
    • gjøre seg ærend til enfinne et påskudd for å besøke en

Faste uttrykk

  • ens ærend
    (gå, komme) utelukkende for én ting

ens ærend

Betydning og bruk

(gå, komme) utelukkende for én ting;
Sjå: ærend

i lovlig ærend

Betydning og bruk

Sjå: lovlig
  1. i embets medfør
  2. uten lumske planer
    Eksempel
    • være ute i lovlig ærend

ærendsgutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt som går ærend

uoppsettelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan utsettes eller oppsettes
Eksempel
  • et uoppsettelig ærend

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt

ubesørget, ubesørga

adjektiv

Betydning og bruk

ikke besørget
Eksempel
  • et ubesørget ærend;
  • ubesørgede brev

besørge

verb

Uttale

besørˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ordne (med) noe;
sørge for å få utført noe
Eksempel
  • kan du besørge dette?
  • besørge et ærend

tilsnakke

verb

Betydning og bruk

  1. mest i perfektum partisipp: henvende seg til noen (i tvilsomt ærend)
    Eksempel
    • piken ble tilsnakket av en fremmed mann
  2. irettesette, gi en advarsel
    Eksempel
    • spilleren ble tilsnakket av dommeren
  3. i presens partisipp:
    Eksempel
    • hun er ikke tilsnakkende i dagikke til å snakke til, sur

enkom, einkom

adjektiv

Opphav

norrønt einkum ‘særlig, særskilt’; av en (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå enkom ærend for å hente noe
  2. bare for én tings skyld;
    ens ærend
    Eksempel
    • reise enkom til Vestlandet for å være med på et møte

Nynorskordboka 20 oppslagsord

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend tilha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærendgå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærendòg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byenfinne på noko så ein kan kome til byen

i lovleg ærend

Tyding og bruk

Sjå: lovleg
  1. i embets medfør
  2. utan lumske planar
    Døme
    • vere ute i lovleg ærend

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke

løpegut, løpargut, laupargut, laupegut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gut som (mot betaling) spring ærend for nokon;
  2. i overført tyding: ukritisk medhjelpar
    Døme
    • idrettsutøvarar som vart løpegutar for sponsorane

ærendslaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er utan ærend
    Døme
    • dei våga ikkje gå inn, ærendslause som dei var
  2. som ikkje har fått utført ærendet sitt
    Døme
    • dei laut gå heim att ærendslause

ærendsjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som går ærend

ærendsgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut som går ærend

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

eins 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av ein (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere av eins kvalitet;
    • ha eins oppfatning;
    • vere eins kledde
  2. samd, forlikt
    Døme
    • dei var eins om det
  3. Døme
    • eins ærend

Faste uttrykk

  • kome over eins
    bli samde

einkom

adjektiv

Opphav

norrønt einkum ‘særleg, særskild’; av ein (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå einkom ærend etter noko
  2. brukt som adverb: eins ærend
    Døme
    • reise einkom etter dei