Nynorskordboka
lovleg 1
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| lovleg | lovleg | lovlege | lovlege |
Opphav
norrønt lǫgligr; av lov (1Tyding og bruk
- som er i samsvar med lova;tillaten
Døme
- eit lovleg vedtak;
- det er ikkje lovleg å ha med seg hund inn i landet;
- bruke alle lovlege middel
Døme
- lovleg forfall
Faste uttrykk
- i lovleg ærend
- i embets medfør
- utan lumske planar
- vere ute i lovleg ærend