Avansert søk

97 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’

Betydning og bruk

  1. bevissthet og tankevirksomhet;
    Eksempel
    • få noe for både ånd og kropp
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt;
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen;
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • være i strid med ånden i avtalen
  7. innstilling til livet og omgivelsene;
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet;
    • dette er helt i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    i kristendom: Guds eksistens som en del av treenigheten
  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
  • i ånden
    for sitt indre blikk;
    i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånd
    en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes

ånde 2

verb

Opphav

norrønt anda

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ånde ut og inn
  2. lukte
    Eksempel
    • ånde inn duften av parfyme
  3. gi inntrykk eller stemning av
    Eksempel
    • huset åndet av høytid og ro

Faste uttrykk

  • leve og ånde for
    være særskilt opptatt av;
    ha en spesiell interesse eller bestemt engasjement for
    • leve og ånde for samtidsmusikk
  • ånde ut
    ;
    jamfør utånde

fillehaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst

tjenende

adjektiv

Betydning og bruk

som står til tjeneste;
oftest i forbindelsen

Faste uttrykk

  • tjenende ånd
    en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin

materie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin materia ‘stoff, emne, virke’

Betydning og bruk

  1. stofflig, fysisk virkelighet
    Eksempel
    • ånd og materie
  2. stoff, emne
    Eksempel
    • en vanskelig materie
  3. gul væske fra et betent sår;

Faste uttrykk

  • i materie
    om bok: som fins i form av trykte ark som ikke er heftet eller innbundet

kjøtt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Betydning og bruk

  1. muskelvev (og fettvev) hos mennesker og dyr
  2. muskelvev (med fett, bein og bindevev) av slaktede pattedyr og fugler, brukt som mat
    Eksempel
    • kjøtt og fisk;
    • kokt kjøtt;
    • rått kjøtt;
    • stek kjøttet i varm panne;
    • vi spiser kjøtt to ganger i uka
  3. bløtdeler av fisk, skalldyr eller krypdyr
    Eksempel
    • kjøtt av hummer;
    • ørreten var rød og fin i kjøttet
  4. mykt, saftrikt vev i planter
    Eksempel
    • en frukt med saftig kjøtt
  5. i bibelspråk: legeme, kropp (1);
    jamfør kjød;
    til forskjell fra ånd (1) og sjel (2)

Faste uttrykk

  • av kjøtt og blod
    levende;
    med følelser og vanlige reaksjoner
    • jeg er bare et menneske av kjøtt og blod
  • få kjøtt på beina
    • legge på seg
    • utvide en sak eller konkretisere den
      • prosjektet må få mer kjøtt på beina før vi kan realisere det
  • kjøtt og blod
    eget avkom;
    barn
    • han er mitt eget kjøtt og blod

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

  1. personifikasjonen av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
    jamfør jævel
    Eksempel
    • forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
  2. ond ånd, demon
    Eksempel
    • det for en djevel i meg
  3. ondt eller listig menneske
    Eksempel
    • han er en djevel
  4. Eksempel
    • en fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger

åpenbare

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lavtysk openbaren

Betydning og bruk

  1. gjøre kjent eller synlig;
    komme fram med;
    vise fram
    Eksempel
    • åpenbare sine pedagogiske evner
  2. gjøre kjent på overnaturlig vis
    Eksempel
    • det som er åpenbart i evangeliene

Faste uttrykk

  • åpenbare seg
    • komme til syne
      • landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
    • om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
      • Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

Nynorskordboka 42 oppslagsord

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til

fillehaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust

materie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin materia ‘stoff, emne, vyrke’

Tyding og bruk

  1. stoffleg, fysisk røynd
    Døme
    • ånd og materie
  2. emne, stoff
    Døme
    • ein uhandterleg materie
  3. gul væske frå eit betent sår;

Faste uttrykk

  • i materie
    om bok: som finst i form av prenta ark som ikkje er hefta eller innbundne

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    • leggje på seg
    • utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: den vonde, Satan, fanden, freistaren;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og djevelen
  2. vond ånd, demon
    Døme
    • det for ein djevel i meg
  3. vondt eller svært listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  4. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar

verneånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vernande ånd (4);
jamfør verneengel

tenande ånd

Tyding og bruk

ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til;
Sjå: ånd

åndetru

substantiv hokjønn

Opphav

av ånd

Tyding og bruk

tru på ånder

åndeleggjere

åndeleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av åndeleg

Tyding og bruk

gjere åndeleg;
fylle med ånd
Døme
  • åndeleggjere den ytre forma
  • brukt som adjektiv:
    • eit åndeleggjort tilvere

vette

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vett (1

Tyding og bruk

i folketru: overnaturleg skapnad eller ånd som held til nær menneska eller ute i naturen
Døme
  • møte troll og vonde vette