Nynorskordboka
åndeleggjere
åndeleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å åndeleggjeraå åndeleggjere | åndeleggjer | åndeleggjorde | har åndeleggjort | åndeleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| åndeleggjord + substantiv | åndeleggjort + substantiv | den/det åndeleggjorde + substantiv | åndeleggjorde + substantiv | åndeleggjerande |
Opphav
av åndelegTyding og bruk
gjere åndeleg;
fylle med ånd
Døme
- åndeleggjere den ytre forma
- brukt som adjektiv:
- eit åndeleggjort tilvere