Bokmålsordboka
åpenbare
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å åpenbare | åpenbarer | åpenbarte | har åpenbart | åpenbar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
åpenbart + substantiv | åpenbart + substantiv | den/det åpenbarte + substantiv | åpenbarte + substantiv | åpenbarende |
Opphav
norrønt opinbera; av lavtysk openbarenBetydning og bruk
- gjøre kjent eller synlig;komme fram med;vise fram
Eksempel
- åpenbare sine pedagogiske evner
- gjøre kjent på overnaturlig vis
Eksempel
- det som er åpenbart i evangeliene
Faste uttrykk
- åpenbare seg
- komme til syne
- landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
- om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
- Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene