Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
231 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
skrittgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jevn, rolig gange
Eksempel
hesten gikk i
skrittgang
Artikkelside
skoning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sko
(
2
II)
Betydning og bruk
jernbeslag på hjul
eller lignende
skoene på en hest
Eksempel
hesten hadde god
skoning
Artikkelside
sjenkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
i ridespråk: innsiden av leggen
Eksempel
gi hesten av
sjenkelen
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
,
egentlig
kausativ av
sitte
Betydning og bruk
anbringe
,
plassere
Eksempel
sette
snarer, garn
;
sette
penger i banken
;
sette
bort et barn
;
sette
en i fengsel
;
sette
opp en plakat
;
sette
hesten på stallen
;
sette
fra seg en pakke
;
sette
maten på bordet
;
sette
skoene i gangen
;
sette
ut yngel
plante
(
2
II)
sette
poteter, kål
skrive
sette
ut rykter
;
sette
noe fast
–
feste
;
sette
noe i avisen
–
rykke inn
;
sette
noe på trykk
;
sette
navnet sitt under noe
føde
(
2
II)
sette
barn til verden
satse
,
risikere
sette
livet inn
;
sette
alle krefter inn
;
sette
alt inn på noe
;
sette
50 kr på en hest
refleksivt
:
sette
seg høye mål
;
fyllinga må få tid til å
sette
seg
–
sige tettere sammen
;
sette
seg til bords
;
sette
seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand
eller lignende
Eksempel
sette
skrekk, mot i en
;
sette
barn på en
;
sette
vondt på folk
;
sette
en fast
–
målbinde
;
sette
en på glid
;
sette
fyr på
;
sette
i brann
;
sette
over styr
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette
døra på gløtt
drive
(
3
III
, 7)
sette
noen ut av spill
;
sette
sinnene i kok
;
sette
noe igjennom
refleksivt
:
sette
seg i gjeld
lage
,
danne
Eksempel
sette
opp en fornærmet mine
;
sette
trutmunn
;
sette
sjøbein
;
sette
øl, deig
–
lage i stand til gjæring
;
sette
opp et dokument
;
sette
opp et teaterstykke
;
sette
musikk til et dikt
;
sette
flekk på duken
refleksivt
:
det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
begynne (brått)
Eksempel
sette
på sprang
;
sette
noe ut i livet
;
stormen satte inn for alvor
;
sette
i å le, gråte
;
sette
i gang
styrte
sette
etter en
få til å begynne
sette
opp
–
gjøre motstand
;
sette
folk i arbeid
refleksivt
:
sette
seg opp mot noe(n)
;
sette
seg til motverge
;
sette
seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette
en over sundet
gni
,
stryke
Eksempel
sette
noe inn med olje, tjære
Eksempel
sette
opp en stolpe, et telt, et hus
–
reise, bygge
lede
(
2
II
, 2)
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
sette
en inn i noe
;
sette
en på noe
;
sette
en på sporet
hisse
,
pusse
(
1
I)
sette
hunden på en
vurdere
Eksempel
sette
eiendommen til en halv million
;
sette
noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
refl:
sette
seg fore
;
sette
noe ut av kraft
;
sette
ut noe
–
utsette
;
sette
en stevne
;
sette
streng straff for noe
;
sette
en frist
slå
(
2
II
, 14)
Eksempel
sette
på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette
de riktige personene på saken
;
sette
noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
sette
ned en komité
;
retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
sett at det gikk galt
Faste uttrykk
sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra
Artikkelside
sele
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge sele på
Eksempel
sele
hesten
;
sele
på, av
Artikkelside
sal
2
II
,
sadel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫðull
Betydning og bruk
sete for rytter
Eksempel
legge
sal
på hesten
;
svinge seg i
salen
underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
Eksempel
kløv
sal
flekk med avstikkende farge over ryggen på dyr
ryggstykke på slakt
Eksempel
lammesadel, reinsdyrsadel
liten tverrpinne øverst på gripebrettet på strengeinstrument som strengene hviler mot
Faste uttrykk
sitte fast, løst i salen
også: være trygg, utrygg i sin maktstilling
vippe av salen
også: styrte en motstander
Artikkelside
frøse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
frese
(
1
I)
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
fosse
,
skumme
(1)
Eksempel
bølgene frøser om båten
fnyse
,
snerre
(1)
;
blåse luft fort ut
Eksempel
hesten
frøser
;
frøse
av sinne
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
spise
(
2
II)
(grådig)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
gjestene åt dem ut av huset
;
ete
kakeboksen tom
etse
(2)
,
tære
(1)
;
trenge
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
forbruke
Eksempel
ete
seg innpå
;
rusten
eter
seg innover
;
ete seg inn i sparepengene
;
posten som eter siste del av budsjettet
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
Artikkelside
dekke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet med
dekke
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som dekker
;
dekkende lag
Eksempel
legge nytt dekke på en vei
;
et dekke av jord
som etterledd i ord som
isdekke
veidekke
skydekke
snødekke
kamuflasje
;
skjul
(1)
;
alibi
(2)
Eksempel
et dekke for å lage atomvåpen
teppe til hest og andre husdyr
;
dekken
Eksempel
legge dekket over hesten
Faste uttrykk
under dekke av
under
påskudd
av
;
med noe som skjul
komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside
byks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bykse
Betydning og bruk
brått og kraftig hopp
;
kast, sprang
Eksempel
hesten gjorde et
byks
til siden
;
prisene gjorde et
byks
oppover
Artikkelside
Nynorskordboka
148
oppslagsord
ålvelte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
velte
(
1
I)
Tyding og bruk
ålvelt stode
Døme
liggje i ålvelte
(el.
i ålvelta)
–
på ryggen
;
kome i ålvelte
(el.
i ålvelta)
;
lasset velta og hesten kom i ålvelte
Artikkelside
åthuge
åthuga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
athuga
;
jamfør
huge
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje merke til, gje akt på
;
observere
;
mønstre
;
rekne etter
Døme
han ville åthuge dette betre
;
hestehandlaren plar åthuge vel hesten han kjøper
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
åthuge på
tenkje på
Artikkelside
ålvelt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heilt velt, med føtene i vêret
Døme
hesten ligg ålvelt
Artikkelside
åkavt
adverb
Opphav
norrønt
ákaft
Tyding og bruk
hardt,
ofseleg
;
brått
Døme
han sprengde hesten, så åkavt køyrde han
Artikkelside
yr
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
kåt
(1)
,
vilter
;
vill
,
galen
,
laussleppt
;
fortumla
Døme
hesten var yr
;
ein yr ungdom
;
ein yr ungjentelått
;
yr av glede
;
han vart så yr og rar i hovudet
Artikkelside
ygg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ugg
(
2
II)
Tyding og bruk
omhugsam
,
vyrk
;
var
(
3
III)
,
varsam
,
redd
,
sky
(
2
II)
Døme
hesten, sauen er så ygg
;
guten vart noko ygg av seg
Artikkelside
vrinske
vrinska
verb
Vis bøying
Opphav
av
vrinsk
(
2
II)
Tyding og bruk
kneggje
Døme
hesten heiv med hovudet og vrinska
Artikkelside
vrinsk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vrinske
Tyding og bruk
knegg
Døme
hesten sette i eit vrinsk
Artikkelside
vrine
vrina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
reini
‘hest’
;
samanheng
med
vrinske
Tyding og bruk
kvine
,
skrike
(
2
II)
;
kneggje kvast
Døme
hesten vrin til merra
lyfte nasen og øvreleppa
;
flekkje tenner
Døme
vrine av det sure eplet
;
hesten vrein på nosa
gjere vondt
;
stikke
(
2
II)
,
svi
(
1
I)
Døme
kulden vrin i nasen
Artikkelside
vike
2
II
,
vikje
vika, vikja
verb
Vis bøying
Opphav
av
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
bøye ut frå ei rett linje
eller
eit plan
;
føre til sides
Døme
vike
hesten
bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa
;
vigge
(
2
II)
,
vikke
(
2
II)
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100