Avansert søk

231 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

skrittgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jevn, rolig gange
Eksempel
  • hesten gikk i skrittgang

skoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sko (2

Betydning og bruk

  1. jernbeslag på hjul eller lignende
  2. skoene på en hest
    Eksempel
    • hesten hadde god skoning

sjenkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i ridespråk: innsiden av leggen
Eksempel
  • gi hesten av sjenkelen

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fastfeste;
      • sette noe i avisenrykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette segsige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fastmålbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deiglage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette oppgjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et husreise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noeutsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra

sele 2

verb

Betydning og bruk

legge sele på
Eksempel
  • sele hesten;
  • sele på, av

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
    Eksempel
    • kløvsal
  3. flekk med avstikkende farge over ryggen på dyr
  4. ryggstykke på slakt
    Eksempel
    • lammesadel, reinsdyrsadel
  5. liten tverrpinne øverst på gripebrettet på strengeinstrument som strengene hviler mot

Faste uttrykk

  • sitte fast, løst i salen
    også: være trygg, utrygg i sin maktstilling
  • vippe av salen
    også: styrte en motstander

frøse

verb

Opphav

beslektet med frese (1 , opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bølgene frøser om båten
  2. blåse luft fort ut
    Eksempel
    • hesten frøser;
    • frøse av sinne

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass

byks

substantiv intetkjønn

Opphav

av bykse

Betydning og bruk

brått og kraftig hopp;
kast, sprang
Eksempel
  • hesten gjorde et byks til siden;
  • prisene gjorde et byks oppover

Nynorskordboka 148 oppslagsord

ålvelte

substantiv hokjønn

Opphav

av velte (1

Tyding og bruk

ålvelt stode
Døme
  • liggje i ålvelte (el. i ålvelta)på ryggen;
  • kome i ålvelte (el. i ålvelta);
  • lasset velta og hesten kom i ålvelte

åthuge

åthuga

verb

Opphav

norrønt athuga; jamfør huge (2

Tyding og bruk

  1. leggje merke til, gje akt på;
    rekne etter
    Døme
    • han ville åthuge dette betre;
    • hestehandlaren plar åthuge vel hesten han kjøper
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • åthuge på
    tenkje på

ålvelt

adjektiv

Tyding og bruk

heilt velt, med føtene i vêret
Døme
  • hesten ligg ålvelt

åkavt

adverb

Opphav

norrønt ákaft

Tyding og bruk

hardt, ofseleg;
brått
Døme
  • han sprengde hesten, så åkavt køyrde han

yr 3

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • ein yr ungjentelått;
  • yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet

ygg

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Tyding og bruk

Døme
  • hesten, sauen er så ygg;
  • guten vart noko ygg av seg

vrinske

vrinska

verb

Opphav

av vrinsk (2

Tyding og bruk

Døme
  • hesten heiv med hovudet og vrinska

vrinsk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrinske

Tyding og bruk

Døme
  • hesten sette i eit vrinsk

vrine

vrina

verb

Opphav

jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske

Tyding og bruk

  1. kneggje kvast
    Døme
    • hesten vrin til merra
  2. lyfte nasen og øvreleppa;
    flekkje tenner
    Døme
    • vrine av det sure eplet;
    • hesten vrein på nosa
  3. gjere vondt;
    Døme
    • kulden vrin i nasen

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;