Nynorskordboka
velte 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei velte | velta | velter | veltene |
Opphav
av velte (3Tyding og bruk
- noko som er velta eller lagt i haug
Døme
- ei velte med jord
- som etterledd i ord som
- rotvelte
- tømmervelte