Bokmålsordboka
sjenkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjenkel | sjenkelen | sjenkler | sjenklene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
i ridespråk: innsiden av leggen
Eksempel
- gi hesten av sjenkelen