Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
231 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten, spenne
    Eksempel
    • sparke en på leggen;
    • sparke etter en;
    • sparke til en ball;
    • sparke fotball – spille;
    • hesten sparket bakut;
    • sparke bein under en – se spenne (3
  3. gi sparken
    Eksempel
    • bli sparket på dagen

Faste uttrykk

  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
Artikkelside

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile ut, strekke ut
    Eksempel
    • spenne (ut) et lerret, et tau
    • stramme, trekke sammen
      • spenne musklene
    • bende
      • spenne hanen på et gevær
    • i overført betydning:
      • spenne buen for høyt – se bue (1, 3);
      • spenne forventningene for høyt
  2. Eksempel
    • spenne om noe med armene
    • omfatte
      • spenne vidt;
      • spenne over et stort tidsrom
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne et belte om livet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne av, på seg skiene – ta av, på;
    • spenne fast noe
  4. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løsne, åpne
Artikkelside

smeise

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • smeise til en;
  • smeise på hesten
Artikkelside

smatte

verb

Opphav

lydord, beslektet med smatre

Betydning og bruk

lage smellende lyd med munnen
Eksempel
  • smatte når en spiser;
  • smatte på hesten – smekke med tunga eller leppene for å få den til å gå (fortere)

Faste uttrykk

  • smatte på
    suge på (drops, pipa) med smekkende lyd
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. slynget bånd
    Eksempel
    • knytte en sløyfe;
    • ha sløyfe i håret;
    • hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen – førstepremie
  2. sirkelformet buktning på trikkelinje eller jernbanespor
    Eksempel
    • vendesløyfe, trikkesløyfe
  3. tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

skåk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skokle

Betydning og bruk

hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker

Faste uttrykk

  • slå på skåka og mene merra
    komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme
Artikkelside

skylapp

substantiv hankjønn

Opphav

av sky (3

Betydning og bruk

lærlapp som er festet til et bissel for å hindre hesten i å se til siden

Faste uttrykk

  • med skylapper
    også: trangsynt og ensidig
Artikkelside

skumme

verb

Opphav

av skum (1

Betydning og bruk

  1. danne skum, fråde
    Eksempel
    • skumme av raseri;
    • såpe skummer lett i mykt vann;
    • ølet skummet i glassene;
    • elva skummet gjennom gjelet
    • som adverb i presens partisipp:
      • hesten var skummende svett
  2. fjerne skum eller øvre lag
    Eksempel
    • skumme melk – ta fløten av

Faste uttrykk

  • skumme fløten av
    også: sko seg på, få det beste av (noe)
  • skumme inn
    sope inn
Artikkelside

skum 1

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig ‘dekkende lag’

Betydning og bruk

  1. hvite blærer som danner seg på væske som er i sterk bevegelse
    Eksempel
    • skummet av en foss;
    • ølskum;
    • være falsk som skum på vann
  2. lag av såpeblærer
    Eksempel
    • såpeskum
    • masse av luftfylte blærer som brukes til å slokke brann med
Artikkelside

Nynorskordboka 148 oppslagsord

galoppere

galoppera

verb

Opphav

frå fransk; truleg av germansk ‘laupe vel’

Tyding og bruk

  1. springe i galopp (1)
    Døme
    • hesten galopperer
  2. ri i galopp
  3. røre seg raskt;
    fare av garde
    Døme
    • ungane kom galopperande;
    • med eit hjarte som galopperer
  4. i overført tyding: utvikle seg fort
    Døme
    • prisane galopperer
    • brukt som adjektiv
      • galopperande prisar;
      • galopperande inflasjon
Artikkelside

galopp

substantiv hankjønn

Uttale

galåpˊ

Opphav

frå fransk; jamfør galoppere

Tyding og bruk

  1. snøgg, sprangliknande springemåte hos visse dyr, særleg hest
    Døme
    • hesten skifta frå tråv til galopp;
    • to hestar i full galopp over sletta
  2. snøgg rørsle (til fots)
    Døme
    • jentungen kom i full galopp
  3. i overført tyding: snøgg utvikling;
    ustoppeleg ferd
    Døme
    • ein økonomisk galopp;
    • følgje med i galoppen
  4. snøgg dans i ²⁄₄ takt;
    jamfør galopp (5)
  5. livleg musikkstykke i ²⁄₄ takt;
    jamfør galopp (4)
Artikkelside

bukkesprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sprang som ein geitebukk gjer
  2. sprang ein hest gjer på staden med krumming av ryggen og senking av hovudet
    Døme
    • hesten tok bukkesprang
  3. i overført tyding: overraskande hending eller utvikling
    Døme
    • krumspring og bukkesprang høyrer politikken til
Artikkelside

bakut

adverb

Tyding og bruk

i retning attover
Døme
  • sakke bakut;
  • hesten sparka bakut
Artikkelside

bakspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rekkje av spor bak eller i motsett retning av den som har late dei etter seg
    Døme
    • følgje baksporet til bjørnen;
    • elgen vaktar baksporet sitt
  2. i hestesport: startposisjon bak i feltet
    Døme
    • trass bakspor klarte hesten å springe frå dei andre
Artikkelside

dressurriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein innan hestesport der hest og ryttar demonstrerer korleis hesten kan bevege seg og vere lydig
Artikkelside

åveltes

adverb

Tyding og bruk

på ryggen med føtene i vêret;
Døme
  • hesten ligg åveltes
Artikkelside

åvelta

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt afvelta

Tyding og bruk

  1. velta over ende;
    i koll, med føtene i vêret;
    • eit åvelta lass;
    • ein åvelta båt
  2. ofte som adverb:
    • hesten ligg åvelta
Artikkelside

åvelt 2

adjektiv

Tyding og bruk

åvelta, ålvelt, i koll, over ende;
særleg som adverb:
Døme
  • hesten ligg reint åvelt;
  • han gjekk åvelt
Artikkelside

åvelt 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå åvelta

Tyding og bruk

Døme
  • dette i åvelt;
  • liggje i åvelt;
  • køyre hesten i åvelt
Artikkelside
Side 7 av 15