Bokmålsordboka
anstrenge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å anstrenge | anstrenger | anstrengte | har anstrengt | anstreng! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
anstrengt + substantiv | anstrengt + substantiv | den/det anstrengte + substantiv | anstrengte + substantiv | anstrengende |
Opphav
fra tysk; etterleddet samme opprinnelse som norrønt strengja ‘drive hardt’Betydning og bruk
- bruke krefter;
Eksempel
- anstrenge øynene
Faste uttrykk
- anstrenge seggjøre sitt beste
- anstrenge seg til ingen nytte;
- anstrenge seg til det ytterste for å få et bra resultat;
- jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa