Nynorskordboka
åvelt 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
åvelt | åvelt | åvelte | åvelte |
Tyding og bruk
åvelta, ålvelt, i koll, over ende;
særleg som adverb:
Døme
- hesten ligg reint åvelt;
- han gjekk åvelt
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
åvelt | åvelt | åvelte | åvelte |