Bokmålsordboka
smatte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smatte | smatter | smatta | har smatta | smatt! |
| smattet | har smattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smatta + substantiv | smatta + substantiv | den/det smatta + substantiv | smatta + substantiv | smattende |
| smattet + substantiv | smattet + substantiv | den/det smattede + substantiv | smattede + substantiv | |
| den/det smattete + substantiv | smattete + substantiv | |||
Opphav
lydord, beslektet med smatreBetydning og bruk
lage smellende lyd med munnen
Eksempel
- smatte når en spiser;
- smatte på hesten – smekke med tunga eller leppene for å få den til å gå (fortere)
Faste uttrykk
- smatte påsuge på (drops, pipa) med smekkende lyd