Bokmålsordboka
skåk
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skåk | skåken | skjæker | skjækene |
| hunkjønn | ei/en skåk | skåka | ||
Opphav
beslektet med skokleBetydning og bruk
hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker
Faste uttrykk
- slå på skåka og mene merrakomme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme