Bokmålsordboka
sløyfe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sløyfe | sløyfen | sløyfer | sløyfene |
| hunkjønn | ei/en sløyfe | sløyfa | ||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- slynget bånd
Eksempel
- knytte en sløyfe;
- ha sløyfe i håret;
- hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen – førstepremie
- sirkelformet buktning på trikkelinje eller jernbanespor
Eksempel
- vendesløyfe, trikkesløyfe
- tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein