Nynorskordboka
bakspor
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit bakspor | baksporet | bakspor | bakspora |
Tyding og bruk
- rekkje av spor bak eller i motsett retning av den som har late dei etter seg
Døme
- følgje baksporet til bjørnen;
- elgen vaktar baksporet sitt
- i hestesport: startposisjon bak i feltet
Døme
- trass bakspor klarte hesten å springe frå dei andre