Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
148 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

knott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knottene på et radioapparat;
    • fotballstøvler har knotter under
  2. finhogd løvved (som ble brukt til generatorbrensel under den andre verdenskrigen)
  3. (tettvokst) smågutt
Artikkelside

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
Artikkelside

klåte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; trolig beslektet med klatt

Betydning og bruk

  1. rundaktig klump;
    kule, knapp
Artikkelside

jerikorose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet på oldtidsbyen Jeriko

Betydning og bruk

  1. plante i korsblomstfamilien som kan rulle seg sammen til en kule og flytte med vinden, fins i ørkenstrøkene i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Anastatica hierochuntica
  2. plante i kurvplantefamilien med kurvdekke som bretter seg over fruktene i tørt vær, fins i ørkenstrøkene i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Asteriscus hierochuntica
Artikkelside

hostekule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kule (2

Betydning og bruk

anfall (1) av hoste;
Eksempel
  • en hard hostekule
Artikkelside

hemoglobin

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og latin globus ‘kule’

Betydning og bruk

fargestoff i røde blodceller
Artikkelside

halvkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

halvdel av en kule;
halvdel av jordkloden
Eksempel
  • den østlige og den vestlige halvkula
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn penger – betale inn;
    • skyte inn en bemerkning – føye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart – (begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianisten – se pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake
Artikkelside

hagl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hagl

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av små, runde isklumper
    Eksempel
    • blomstene ble ødelagt av hagl;
    • regnet gikk over til hagl
  2. hver av de snø- eller isklumpene som hagl (1) består av
    Eksempel
    • hagl store som klinkekuler datt ned fra himmelen
  3. liten (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Eksempel
    • rypa fikk et par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • overraskelsene kommer tett som hagl
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. Eksempel
    • skarp jord
  3. Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. Eksempel
    • ha en skarp tunge;
    • skarp vårluft
  5. Eksempel
    • ha skarpt syn, et skarpt øre
  6. Eksempel
    • være skarp;
    • gjøre det skarpt til eksamen – godt
  7. streng (2, granskende
    Eksempel
    • se skarpt på en
  8. som har kule, prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • som substantiv:
      • skyte med skarpt
  9. Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
  • ta en skarp en
    drikke en dram med sterkt brennevin
Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Tyding og bruk

  1. rund skive eller kule til å hekte i hop klede med eller til pryd
    Døme
    • blanke knappar;
    • sy i ein knapp
  2. noko rundt i toppen eller enden på noko
  3. liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
    Døme
    • trykkje på knappen
  4. Døme
    • trykkje på ein knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på ein dataskjerm eller liknande
    Døme
    • klikke på knappane på skjermen med musa
  6. i botanikk: hovud (4) med pollen på mjølberar

Faste uttrykk

  • halde ein knapp på
    ha mest tru på;
    velje
    • han held ein knapp på den norske modellen
  • knappar og glansbilete
    svært lita betaling
    • erstatninga var knappar og glansbilete
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
Artikkelside

klåte

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; truleg samanheng med klatt

Tyding og bruk

  1. rundvoren klump;
    kule, knapp
Artikkelside

jerikorose

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet på oldtidsbyen Jeriko

Tyding og bruk

  1. plante i krossblomfamilien som kan rulle seg saman til ei kule og flyttast med vinden, finst i ørkenstrøka i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Anastatica hierochuntica
  2. plante i korgplantefamilien med korgdekke som brettar seg over fruktene i tørt vêr, finst i ørkenstrøka i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Asteriscus hierochuntica
Artikkelside

hemoglobin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og latin globus ‘kule’

Tyding og bruk

fargestoff i raude blodceller
Artikkelside

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Tyding og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og liknande til å leike eller spele med
    Døme
    • sparke ballen langt;
    • dei liker å kaste ball;
    • ballen dunka i golvet
  2. slag, pasning, skot i ballspel
    Døme
    • vinne dei første ballane;
    • ein vanskeleg ball;
    • slå lange ballar inn i midten
  3. rundvoren klump;
    Døme
    • tulle kleda i hop i ein ball
  4. rundvoren kjøtfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha ballar
    vere modig
  • ha mange ballar i lufta
    gjere mange ting på ein gong
  • kaste ball
    utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
    • sjefen treng nokon å kaste ball med
  • leggje ballen daud
    • stoppe ballen og få han til å liggje still (til dømes i fotball)
    • avslutte ei (vanskeleg) sak
  • spele ballen over til
    overgje neste trekk til
    • staten spelar her ballen over til kommunane
  • ta mannen i staden for ballen
    gå laus på personen i staden for saka
  • vere på ballen
    • om ballspel (2): vere i kontakt med ballen
      • spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
    • involvere seg aktivt i noko som skjer;
      ta initiativ, vere der det skjer
      • her forventar vi at statsråden er på ballen
Artikkelside

halvkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to like delane av ei kule;
halvdel av jordkloten
Døme
  • den nordlege og sørlege halvkula
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garn – feste telne på;
    • skyte inn pengar – betale inn;
    • skyte hjartet opp i livet – ta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart – (byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake
Artikkelside

hagl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hagl

Tyding og bruk

  1. nedbør som fell i små, runde isklumpar
    Døme
    • blomstrane vart øydelagde av hagl
  2. kvar av dei snø- eller isklumpane hagl (1) er samansett av
    Døme
    • det var hagl store som erter
  3. lita (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Døme
    • rypa fekk eit par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • meldingane kom tett som hagl
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp ein – ta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamen – få framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføre – føre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

geværkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kule (1, 2) for eit gevær
Artikkelside
Side 5 av 8