Bokmålsordboka
knast
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knast | knasten | knaster | knastene |
Opphav
beslektet med knott (1Betydning og bruk
- knute, fortykkelse, særlig i tre
Eksempel
- lydstyrken reguleres med knasten til venstre