Bokmålsordboka
borre 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en borre | borren | borrer | borrene |
Opphav
beslektet med børste (1Betydning og bruk
- plante av slekta Arctium i kurvplantefamilien
- blomsterhode med mothaker
Eksempel
- henge på som en borre