Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
53
oppslagsord
sotar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sote
Tyding og bruk
feiar
(underleg) fyr
;
blåsar
(2)
Artikkelside
snodig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúðigr
‘kvikk, snøgg’
Tyding og bruk
morosam
;
rar
,
underleg
Døme
ein snodig fyr
;
det var snodig at vi møttest her
Artikkelside
snål
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
snu
(
2
II)
eigenleg
‘rask’
Tyding og bruk
merkeleg
,
underleg
,
snodig
Døme
eit snålt påfunn
morosam
,
rar
Døme
ein snål kar
;
ei snål vise
sprek
(
2
II)
,
velskapt
Døme
vere snøypen og snål
gild
,
festleg
;
framifrå
Døme
ein snål kjole
Artikkelside
skrue
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(mindre) bolt med hovud og gjenge
Døme
feste lampa med to skruar
original
(
1
I)
,
raring
Døme
ein underleg
skrue
propell
Døme
før kalla dei propellen for
skrue
Faste uttrykk
ha ein skrue laus
vere litt skrullet
Artikkelside
skapning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
levande vesen
;
kvikende
Døme
alle skapningar på jorda
;
ein underleg skapning
Artikkelside
skabelon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
sjablong
Tyding og bruk
mønster, modell som ein bruker å teikne
eller
måle etter
form
,
utsjånad
Døme
ha ein underleg skabelon
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
leggje merke til
;
bli var
Døme
sjå ein samanstøyt mellom to bilar
;
sjå nokon kome
;
sjå at nokon kjem
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ikkje sjå snurten av ein
;
ikkje sjå handa framfor seg
;
sjå flisa i auget åt bror sin
–
Matt 7,3
vende blikket mot
;
gløse
(3)
,
kike
(
1
I)
,
skode
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
sjå ein film, ei utstilling
;
sjå ei sak frå begge sider
;
sjå i avisa
vitje
sjå innom (til) ein
;
sjå opp!
–
pass på, ver på vakt!
sitje roleg og sjå på
–
berre sitje passiv
;
har du sett på maken?
granske
,
undersøke
vil du sjå på denne motoren?
få lære, oppleve, vite
;
røyne
(
2
II)
Døme
den som lever, får sjå
;
vi får sjå korleis det går
;
det er noko ein sjeldan ser
–
er vitne til
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
la meg sjå, det er femten år sidan
innsjå
,
skjøne
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
;
ho er rik, ser du
vilje
(
2
II)
,
ynske
eg ser helst at du går
;
ikkje sjå på prisen
–
ikkje bry seg om prisen
om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
Døme
å sjå til er han ein kraftkar
refleksivt
:
Døme
sjå framfor seg
;
sjå seg tid til
–
ha tid til
i
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl, underleg å sjå på
sjå att
møtast på nytt, finne att
sjå bort ifrå
òg: ikkje rekne med
sjå etter
passe på (barna)
;
leite etter (noko)
;
undersøkje
sjå etter om nokon er heime
sjå fram til
glede seg til
sjå gjennom
lese fort (i ei bok, dokument)
sjå godt ut
ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
sjå i auga
godta
;
vedgå
sjå kvarandre
òg: møtast
sjå ned på
òg: vanvørde
sjå opp til
òg: setje høgt,
dyrke
(
2
II)
sjå seg føre
gå varsamt, passe seg
sjå seg i stand til
rekne seg skikka til
sjå seg om
kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
sjå seg rundt etter
leite etter (noko)
sjå seg råd til
ha høve el råd til
sjå til
syte for, passe på
sjå til dyra
;
sjå til at gjestene får mat
;
sjå til at noko går i orden
sjå ut
verke, gje inntrykk av
;
òg: velje ut, plukke ut
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå vekk frå
òg: ikkje rekne med
eller
ta omsyn til
;
sjå bort frå
Artikkelside
selle
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
‘kamerat, handverkarsvein’
;
samanheng
med
sal
(
1
I)
Tyding og bruk
(uvanleg) fyr, kar
Døme
ein lystig, underleg selle
husbond
sellen sjølv
bergverksarbeidar
Artikkelside
samanfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å falle saman
;
samantreff
Døme
samanfall av helgedagar
;
eit underleg samanfall
Artikkelside
gå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gá
;
samanheng
med
gaum
Tyding og bruk
bli var, merke
;
kjenne
(
2
II)
;
sanse
Døme
eg gådde det ikkje straks
Faste uttrykk
gå åt
leggje merke til; bli underleg til mote over
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100